Yoga, SoMe & Business: Motsetninger eller treenighet?

Fra lekeplass til markedsplass

For den brede viften av folk som interesser seg for yoga og spiritualitet - og ironisk nok kanskje aller mest for yogalærere og spirituelle ledere selv - har aktivitet på sosiale medier blitt en nær sagt uunngåelig del av hverdagen. I en del bransjer relatert til nærvær, formidling og autentisitet (yoga, musikk, terapi, dans, teater o.l.) kan man komme ut for at all jobb-kommunikasjon, både internt og eksternt, foregår via sosiale medier. For de fleste i disse bransjene vil det være arbeidsmessig sterkt problematisk å velge SoMe fra.

På samme måte som en musiker får behov for å fortelle om konserter, utgivelser og merchandise, får en yogalærer behov for å fortelle om klasser, workshops og retreats. Mange legger ut bilder eller videoer av egen praksis på Instagram, mens andre oppretter lukkede grupper på Facebook. Noen gjør begge deler. Enkelte får jobb i et yogastudio, og studioene har igjen sine egne profiler på sosiale medier, som noen jobber med å administrere. Hvis man har gründer-ambisjoner, drifter man kanskje en offentlig side på Facebook eller en bedriftskonto på Instagram. Noen skifter ganske enkelt navn på Instagram og tar sine personlige følgere direkte med over i sitt nye bedriftsunivers.

Tilbakevendende ambivalens

Min egen SoMe-reise startet med boikott, men etter et halvt år på utsiden, ble jeg hardt rammet av FOMO. Helt siden jeg tildels motvillig opprettet en Facebook-konto i 2007, har jeg jevnlig følt på ambivalens når det gjelder sosiale medier. Som regel har diskusjonene med meg selv landet på at det er måten vi bruker mediene på som er det avgjørende, ikke en motstand mot mediene per se. Men i starten av 2016 fikk jeg en uggen følelse i magen. Jeg begynte å holde korte pauser fra sosiale medier, en uke her og en uke der. Små asketiske åndehull, som ga mer tantrisk fornøyelse når jeg logget på igjen.

Det er måten vi bruker mediene på som er det avgjørende, ikke en motstand mot mediene per se

Så kom Brexit. Deretter Trump. Store, omveltende verdensbegivenheter som på sitt vis altererte grunntonen i den vestlige del av verden. I likhet med mange andre, fikk jeg enda mindre lyst til å tilbringe tid på Facebook i selskap med stadig mer hatefulle og polariserende kommentarfelt, ofte infiltrert av troll. Jeg holdt en lengre pause i 2017 og følte etterhvert at jeg hadde gjenfunnet en slags balanse. 

 

ebay.com

 

Samtidig irriterte jeg meg over algoritme-utviklingen som krevde mer og jevnere aktivitet til fordel for eksponering og synlighet. Opplevelsen av at annonser og reklamer stadig hyppigere frekventerte feeden min både på Facebook og Instagram og etterhvert til og med i Messenger, mildnet ikke irritasjonen. Alt så ut til å gå i en retning av mer business og profesjonalisme på bekostning av personlig kommunikasjon og rene, vennskapelige forbindelser. Selv om jeg fra starten hadde truffet et bevisst valg om primært å bruke Facebook i arbeidsrelaterte sammenhenger som musikk og yoga, ble den digitale forbindelsen til venner og familie annerledes viktig for meg da jeg flyttet fra Oslo til København i 2007. Den gangen var det fortsatt kostbart å sende sms og især mms over landegrensene i Europa.

Den stadig økende profesjonalismen jeg hadde bemerket på plattformene gjennom flere år, hadde nå inntatt en dominerende rolle

Nyttårsaften 2018 gikk jeg inn i min lengste SoMe-askese til dags dato. Etter drøye seks måneders digital detox, uten å åpne hverken Facebook, Instagram, Snapchat eller Messenger, logget jeg på igjen sommeren 2019. Umiddelbart var det enormt overveldende, og jeg brukte derfor to-tre uker på å orientere meg i all informasjonen og alle meldingene jeg hadde gått glipp av. Det føltes litt som å smake alkohol igjen for første gang på årevis - sterkt og litt vondt - men også gøy, for jeg hadde nettopp hatt bursdag og det føles alltid godt å bli husket på. Men den stadig økende profesjonalismen jeg hadde bemerket på plattformene gjennom flere år, hadde nå inntatt en dominerende rolle. Tiden med sosiale medier som digital lekeplass, hvor folk inngikk private avtaler på hverandres vegger og postet kattevideoer, selfies, foodies og annet fjas, lot til å være definitivt forbi. 

Utviskede grenser

Filosofien bak yoga lærer oss om helt andre mentaliteter enn prestasjon, sammenligning og spisse albuer. Samtidig er yoga blitt en milliardindustri preget av beinhard konkurranse. Dette umiddelbare paradokset framstår kanskje aller tydeligst på sosiale medier.

En positiv tendens de senere årene er at folk generelt har blitt mye mer bevisste på å spørre om lov før de legger ut bilder av andre. Et annet og mer komplisert tema er de mange uklare skillelinjene mellom det private og det profesjonelle. I en rekke spirituelle, kunstneriske og terapeutiske bransjer, som eksempelvis yogamiljøet eller musikkmiljøet, oppleves dette særlig komplekst. Mange relasjoner kompliseres av at man ikke lenger bare er venner, men også kollegaer, samarbeidspartnere og i visse tilfeller i direkte konkurranse med hverandre om markedsandeler. Hvordan navigerer vi i det landskapet? Hvilke retningslinjer gjelder når man linker til hverandres henholdsvis private og profesjonelle profiler? På hvilke måter sprer man ordet om hverandres tjenester? Og hvordan støtter man best sine venners arbeid - uten at det går utover ens eget? 

Mange relasjoner kompliseres av at man ikke lenger bare er venner, men også kollegaer, samarbeidspartnere og i visse tilfeller i direkte konkurranse med hverandre om markedsandeler

 

SourceGetty Images

 

Selvom noen av disse spørsmålene tilsynelatende kan besvares enkelt ved bruk av sunn fornuft, vil jeg likevel påstå at feltet er mer komplekst enn som så. I kraft av at alle har individuelle grenser og oppfatninger av hva som er god stil, betimelig og "innafor" på sosiale medier, kan det være et minefelt å bevege seg ut i som profesjonell privatperson. Et gjennomgående trekk er dog et allment behov for å eie sin egen historie. Dette menneskelige aspektet gjør den personifiserte business-modellen på SoMe sterkt personlig, følelsesstyrt og uhyre sårbar. For hva hvis to historier er motstridende? Hvordan skal man navigere om man ikke gjenkjenner den andres virkelighetsoppfattelse? Hvis versjon blir stående i folks bevissthet? Og er det ikke snakk om et potensielt skred i det øyeblikket man risikerer langvarige, verdifulle vennskap i kampen om flere følgere, flere likes og mer SoMe-suksess?

En rausere kultur

Ordet yóga er Sanskrit og kommer av yuj som blant annet betyr 'forbindelse' (etymologisk to yoke, to unite). Nettopp det å forene, forbinde og skape bro mellom mennesker var kanskje målet med Facebook in spe, men i dag er det åpenbart en rekke andre krefter og intensjoner som driver verket. Dermed er teknologien og mediet selv med til å forhindre at forening er resultatet av den tiden vi bruker og det innholdet vi skaper og deler. Lite vet vi om det snarere kan ha motsatt effekt på en stor del av publikummet vårt. Til tross for statistiske innsikter om rekkevidde og klikk, aner vi i realiteten lite om hvordan innholdet vi deler påvirker det brede publikum. Tenk for eksempel på alle de gangene man ser og leser andres innhold uten å etterlate hverken reaksjon eller kommentar.

Til tross for statistiske innsikter om rekkevidde og klikk, aner vi i realiteten lite om hvordan innholdet vi deler påvirker det brede publikum

Selvom vi blir mer og mer bevisste på at sosiale medier i høy grad bygger på avhengighetsskapende teknologi, som på en dårlig dag kan bringe opp et hav av vonde følelser som sjalusi, misunnelse, mindreverd og ja, hat ('haters'), bruker mange fortsatt enorme mengder tid og krefter på plattformene. Det er naturligvis opp til hver enkelt hvem man følger, hva man deler og hvor ofte man er på, men når målet er å drive fram et suksessrikt enkeltpersonsforetak, opplever mange at algoritmene fordrer en digital tilstedeværelse som ikke nødvendigvis er i tråd med ens eget verdisett. Presset om kontinuerlige publiseringer og daglig aktivitet kan i siste ende gå på den mentale helsa løs. 

Fordøyelse av inntrykk

Av de tusenvis av inntrykkene vi utsettes for på daglig basis, kommer en stor andel fra sosiale medier. Men når fordøyer vi egentlig alle inntrykkene, og hvordan? Hva skjer hvis vi ikke setter av tid til fordøyelsesprosessen? Mitt og mange andres bud er at man gradvis, kanskje nesten umerkelig, blir mer fraværende i sitt eget, fysiske liv. Man plasserer seg selv konstant i andres blikk, til andres vurdering. På sikt kan det få både psykiske og relasjonelle konsekvenser, men i første omgang er det følelsene som står på spill. Det er følelser som fastholder en til mediene, små skudd glede og energi, utløst av teknologi som stimulerer utskillelsen av blant annet dopamin og adrenalin. Disse positive følelsene klinger som regel raskt av og tilbake er kun en tomhetsfølelse, som igjen lokker en inn på sosiale medier for å merke andre, merke forbindelsen. Men der finner man igjen seg selv midt i en overveldende strøm av informasjon, bedømmelser og andres suksess, hvilket lett kan forsterke følelsen av tomhet, som jo var den man forsøkte å bli kvitt. For å imøtekomme følelsen, skaper man mer innhold i håp om å stimulere flere skudd dopamin og adrenalin. Dermed er en emosjonell avhengighetsspiral skapt.

Jeg vil hevde at det nettbaserte møtet mellom mennesker aldri kan matche potensialet i det fysiske møtet. Det handler blant annet om energetiske forbindelser, feromoner og vibrasjoner som dagens teknologi ikke er i stand til å transmittere. Ikke minst er det gjennom fysisk kontakt og samhørighet med andre at kroppene våre utskiller oxytocin - også kjent som kjærlighetshormonet. Hvis SoMe er vår primære plattform for forbindelse til andre, kan vi stå i fare for å mangle nærende, tilfredsstillende og transformerende menneskemøter i livet ellers. SoMe blir for mange en form for eskapisme når man egentlig trenger å merke seg selv og de rundt seg. Det er en umiddelbart billig og på lang sikt ekstremt dyr prioritering. Vi mister evnen til fordypelse, konsentrasjon, fastholdt oppmerksomhet og nærvær. Vi slutter å trene den livsviktige evnen til å være med oss selv til enhver tid, akkurat sånn som vi er. 

Jeg vil hevde at det nettbaserte møtet mellom mennesker aldri kan matche potensialet i det fysiske møtet

 

Adobe Stock Photo

 

Mot en feminin business-kultur?

Sammenligningsmekanismer og målestokktenkning blir trigget hver eneste gang vi logger på og stalker andres liv. Det har vært sagt og skrevet mye om menn som ikke takler kvinners suksess, men jeg har inntrykk av at en del kvinner faktisk blir særlig trigget i møte med andre kvinners suksess, særlig når man jobber innenfor samme bransje. Jeg skal i hvert fall ærlig innrømme at jeg tidvis kan føle på det. Og nettopp spesifikt for kvinner, merker jeg at særlig ett spørsmål tvinger seg på: Er vi ubevisst drevet av gamle, kulturelt betingede impulser som forteller oss at andre kvinner først og fremst er våre konkurrenter, konkurrenter om (mannens) oppmerksomhet? Jeg stiller spørsmålet til tross for at jeg regner med at de fleste kvinner rasjonelt sett vil avfeie slike tanker som utdaterte.

Både menn og kvinner preges av dype ubevisste mønstre, som igjen avspeiles i kultur gjennom generasjoner. Vi er med andre ord betinget av fortiden - med mindre vi aktivt jobber med å belyse skyggesidene og dermed frigjøre oss fra automatiserte reaksjoner, såkalt conditioning. Jeg tror vi må tenke oss ekstra grundig om, hvis sosiale medier skal kunne fungere som en sunn plattform for både autentiske personlige forbindelser og en raus profesjonell kultur. Jeg tror vi må få både kjipe følelser og konstruktive tanker på bordet og se på dem med et ærlig blikk. Jeg tror vi må spørre oss selv og hverandre: Hvordan vil du visualisere en feminin business-kultur for framtiden? Og ikke minst, hvordan manifesterer vi den? 

Det finnes mange kloke hoder som har forsket på sosiale medier gjennom det siste årtiet, men fortsatt kjenner vi ikke de fulle konsekvensene av den intense påvirkningen vi utsetter oss selv for. Det jeg derimot vet, er at jeg ønsker meg en noe annerledes utgave av dagens framherskende SoMe-kultur. Jeg ønsker en kultur hvor vi bakker hverandre, krediterer hverandre, skaper synlighet for hverandre, deler gode ideer og inngår respektfulle samarbeid innad og på tvers av fagfelt. Jeg ønsker en bredt favnende business-kultur kvinner imellom; en kultur som utstråler at her er det plass til oss alle. Den lukkede Facebook-gruppa Unge Lovende Kulturkvinnenettverk er et glimrende eksempel på dette - og det finnes heldigvis en drøss med andre lignende fora, både lukkede og åpne, som for eksempel det internasjonale nettverket Global Sisterhood Group.

Jeg ønsker en kultur hvor vi bakker hverandre, krediterer hverandre, skaper synlighet for hverandre, deler gode ideer og inngår respektfulle samarbeid innad og på tvers av fagfelt

Disse initiativene kan hjelpe oss på vei, men vi må fortsatt jobbe aktivt for den kulturen vi ønsker innad i gruppene. I det offentlige SoMe-rommet kan kanskje usynliggjøring av antall likes (og etterhvert muligens også antall følgere) bidra i positiv retning, men i bunn og grunn vil det alltid være opp til den enkelte å bidra til den kulturen vi selv vil være en del av. Hva slags SoMe-kultur vil DU være medskaper av i framtiden?

 

etsy.com

 


Christina Liljeroth acro yoga on beach smiling

Yoga for Singers: Searching for Freedom (2015)

Yoga for Singers: Searching for Freedom (2015) is an experimental documentary, following a group of 15 singers over a period of 3 months as they are sent on a challenging and liberating journey, pushing physical and psychological boundaries and working towards transformation of bodies, minds and voices.

The group participated in 10 weekly Yoga for Singers-sessions with daily home practices in between. They also did Lung Capacity Tests immediately before and after the field study. Three of them – Astrid, Jenny and Mathias – were chosen as representative focus participants, receiving special attention in group sessions, a private session each and a laryngoscopy with experienced ENT-doctor Bo Huniche.

The film shows how the group is struggling to build a solid foundation of body and breath work, slowly strengthening the connection between heart, mind and expression, and collectively working towards deeper individual experiences of freedom.

Yoga for Singers: Searching for Freedom reveals uplifting results on YFS & Lung Capacity as well as groundbreaking research into the subject of Freedom related to Yoga and Voice.

None of the material has been manipulated in the editing process, except for the footage of the vocal cords, which were brightened a bit for detail. All sounds are unaltered recordings from the built-in microphones in the two film cameras on site.

Captured by Alexander Fog, Madleena Larivaara and Júlía Óttarsdóttir.

Edited by Alexander Fog and Christina Liljeroth.


Stemmetræning yoga smile anne rosing

Yoga for Singers: A Personal Introduction

Yoga, Energy, and A Curious Mind

My first encounter with yoga happened in South India in 2007, and it was not an all blissful experience. It was my dear friend and Yoga Sheiks-partner Mira Beckstrøm, who dragged me along for a beach class in Goa. I thought it was the weirdest thing ever. To me, it was all new age talk about “energy this” and “energy that” on top of instructions to move and breathe in positions I ranged from unfamiliar to completely impossible. Coming from an earthbound background of sports, books and music, I kept silently asking: “But what kind of energy are you talking about? Could you please be a bit more specific?” After the class, I didn’t feel especially good in my body, but my mind was definitely evoked.

“But what kind of energy are you talking about? Could you please be a bit more specific?”

That same year I had moved from Oslo to Copenhagen and upon returning to Denmark, my curiosity brought me to different yoga studios, various styles and, as it happened, a bunch of brilliant teachers. Soon I started feeling better in my body. I experienced my sense impressions growing more intense after class. I fell asleep a bit easier at night.

Over the next few years, I acquired several new perspectives on working with my body, mind and breath. I started learning how to build a healthy, aligned practice, even with a hip operation and a cross band injury as part of my body history. I began to get glimpses of what steady meditation and breath work could do for my mind and my ability to stay present. And evidently, I started discovering how yoga had a profound effect on my voice.

I started discovering how yoga had a profound effect on my voice.

 

Christina Liljeroth namaste yoga two girls smiling
Acro Yoga Workshop, Copenhagen.

 

At first, I just noticed how I often felt like singing after yoga. But soon I began wondering what differentiates the primary breathing techniques and postural alignment principles of yoga from those of singing? And I asked myself exactly if and how they could potentially serve one another?

The only person I could find back in 2011 who did something related to yoga and voice combined was the magnificent Malene Bichel, who later introduced me to the art of voice meditation. But if I wanted answers to my own questions, there was no other way forward than to find out for myself.

Being a singer since childhood and a student of Musicology at the time, my non-stop curiosity led me into dedicating my Bachelor Project and subsequently my entire Master’s Degree to research into the surprisingly unexplored field of Yoga and Voice.

Yoga, Voice and the Authentic Self

Through winter and spring of 2012 I worked on my BA Project ‘How Does One Become Oneself?’, which unfolded as a research on Yoga and Voice as possible pathways to the Authentic Self, a term derived from Positive Psychology, and in my view understood in the Sense of an Inner Calm. In late 2011, I had landed an unofficial deal with phD in Psychology, Jim Toft, who allowed me to follow his seminars on ‘Krop og Psyke’ at Department of Psychology. Through Jim I was introduced to a bunch of literature on body-mind therapy as well as Psychology-based discussions on the intricate relationship between the body and the mind. It was also here, that I witnessed Body SDS Therapy work its magic for the first time – the effective Danish Integrative Healing System, which I’ve since had great experiences with both through self care and in treatment of clients.

My BA Project was based on an interdisciplinary theoretical framework, discussing ideas from both Philosophy and Psychology as well as theory on Yoga and Voice. For 4 months I did a case study on my own Ashtanga and Vinyasa practice. Furthermore, I did a qualitative interview with movement and meditation guru Irene Eisler. On the basis of my findings, I concluded that specific yoga practices such as breathing exercises, postures for optimizing physical alignment, and the cultivation of present attention through meditation are all highly useful to the singer.

I concluded that specific yoga practices such as breathing exercises, postures for optimizing physical alignment, and the cultivation of present attention through meditation are all highly useful to the singer.

In addition, the expansion of body consciousness was an overall effect of all of these practices and showed to be beneficial in the search to become oneself. Or as I defined it; To get in Touch with a Sense of Inner Calm that allows one to act, speak and sing from a place of Authenticity.

 

Becoming a Teacher

The outcome of my BA Project inspired me to dig deeper into the connecting dots of Voice and Yoga. I began my Master’s Degree the week after defending my BA Project, but all I felt called to do was Yoga. I had only been so strongly and strangely drawn to one thing before in my life, and that was to Music. I made sure to stay out of mandatory courses at Uni and two months in, I left my University books at home and went on a 200-hour Yoga Teacher Training (YTT) by Hamsa Yoga in Kovalam, South India.

I had challenged myself to travel alone and live alone for the entire stay, since that was something I was deeply afraid of. Already at the airport in India, though, the universe would have that I met Kira, my new soulmate. After three days alone in my shitty room at the end of the beach, Kira invited me to move in to her far more luxurious room on the hill, in which we shared a double bed and a bunch of laughs for the rest of the training.

The YTT’s of Hamsa are based on teachings and techniques derived from ancient yoga traditions such as Tantra, Hatha and Classical Yoga as well as Modern Science and Philosophy – of course interlaced with an extensive Anatomy Course. I prepped physically for months before traveling and studied hard while I was there. It was only towards the end of the YTT, that I recognized a growing urge to pass on some of the powerful tools and deep experiences I’d been given during my time in India. Soon after I had passed my practical and written exams back at Hamsa in Copenhagen, I started teaching in the commune where I was living, Step by step I began building experience towards becoming a Teacher of Yoga and Music, specialized in Body, Mind and Voice.

Karma Work and Yoga Philosophy

That following year, one teacher in particular had a long lasting impact on me. During 2013 I was Simon Krohn‘s Karma Yogi in Hamsa, preparing, airing and cleaning up the yoga space, as well as attending his classes on a weekly basis. Simon’s teachings and his well-reviewed book Nærmere noget (2013) on the Philosophy of Yoga proved to be a valuable resource for me personally at the time as well as later in my MA Thesis.

Studying, Practicing and Teaching Ayurveda

Back in Kovalam, my wonderful teacher Soham had introduced me to Ayurveda, an Indian holistic healing system with lineages traceable back to 3000 BC. After the YTT, I spent a week undergoing a cleansing treatment known as Pancha Karma in an Ayurvedic clinic. This way I got to experience some of the treatment procedures and effects of Ayurveda first hand.

Upon my return to Copenhagen, I was excited to learn that for the very first time in the history of Copenhagen University, Section of Indology was offering a course on Yoga and Ayurveda. I got in last minute.

In class we explored a wide range of philosophical concepts such as ‘union of opposites’, ‘transcendence’, ‘transformation’, ‘liberation’ and ‘knowledge’ as well as Ayurvedic principles on prevention of disease and treatment of imbalances.

Simultaneously, I spent four months e-mailing between sections and departments to get my course at Indology accepted as part of my Master’s Degree at Musicology. Since I had spent most of the previous semester diving into Yoga and Ayurveda on my own, I was suddenly under a threat of getting thrown out of University if I didn’t get my course accepted. Finally, I was allowed to do an exam. It was to be a presentation in front of a jury and a selected audience. I decided to discuss the concepts of Awareness and Sound in the Yogic and Ayurvedic lineages. Honoring Yoga, Ayurveda and Sound as embodied practices, I closed the presentation by guiding the jury through a meditation on the chakras, accompanied by a collective voice meditation on each of the respectively connected bija-mantras.

Honoring Yoga, Ayurveda and Sound as embodied practices, I closed the presentation by guiding the jury through a meditation on the chakras, accompanied by a collective voice meditation.

Ayurveda never fails to bring me informed perspectives on how to be in this world in a wholesome way.  Both in everyday life and in teaching, I find that Ayurveda serves as a constant source of inspiration, knowledge and guidance.

With my yoga band Yoga Sheiks I regularly offer 3-part workshops, combining Ayurvedic knowledge with an aligned yoga practice, closing with a relaxing sound bath.

 

Christina Liljeroth morning meditation sunrise india.jpg
Sunrise Meditation, Kovalam, India.

 

17 Days of Silence

In the summer of 2013 I attended my first 10-day Silent Retreat held by exceptional meditation teacher and founder of Hridaya YogaSahajananda. As the description reads, the retreats are held in absolute silence – except from Sahajananda’s Philosophical Lectures and Guided Meditations. The program aims “to create an experience that resembles a solitary retreat in order to facilitate opportunities to reach deep states of consciousness.” Although I did not speak during the retreat, I was free to write as much as I wanted in between meditations, lectures, meals and sleep. When I finally spoke again, I laughed for three hours straight and my voice felt as free as ever. Meditating in silence for 10 days had made an audible impression on my voice, which further deepened my interest in how the voice is affected by emotional and spiritual release. I therefore accepted an invitation the following summer to join as Sahajananda’s Karma Yogi at a 7-day Silent Retreat in The Netherlands.

Meditating in silence for 10 days had made an audible impression on my voice, which further deepened my interest in how the voice is affected by emotional and spiritual release.

The absence of spoken words and the power of the written. The stillness of the body, then the mind. The variety of powerful meditation techniques. The process of creating strong spiritual support in a group without words, touch or eye contact. 17 days of silence with Sahajananda brought me profound meditative experiences that keeps informing my work to this day.

Voice Rehabilitation & The Anne Rosing Method

The first time I met my new singing teacher at Musicology in 2010, I broke down and cried. Only weeks before, I had left a man I was still in love with, and she saw right through me. Later she helped me discover and understand the deep connections between my voice, body and emotions, and she taught me how to support my voice fully. I was lucky to be her student for several years, and thankfully Anne Rosing also became the advisor of my BA Project in 2012.

Anne Rosing is a renowned vocal coach in Denmark, founder of the Anne Rosing Method (ARM) and former head of Section of Musicology at Copenhagen University. Already an essential part of my vocal foundation, I decided in 2014 to dive deep into her 1-year course on Voice Rehabilitation at the newly established Anne Rosing Institute. During this year, I worked extensively with ARM, specializing in the treatment of functional voice issues. Simultaneously, I did my first experiments on merging principles of ARM with yoga practices for the benefit of the Singer.

Yoga for Singers

In April 2014, I founded Yoga for Singers and started offering weekly Yoga for Singers-classes at the University of Copenhagen and through FOF København. Feedback from the pilot participants further informed and confirmed the vision I held for my MA Project: Yoga for Singers: Searching for Freedom – A Master Thesis on the Relationship Between Yoga, Voice and Freedom.

The Master Project

In early 2015 I manifested my vision by facilitating a 10-week field study with a group of 15 singers. The process was filmed and edited with the priceless help of film maker Alexander Fog. We started off with around 60 hours of raw material and cut it down to 51 minutes. You can read more about the documentary and watch the final edition right here:

Yoga for Singers: Searching for Freedom (2015).

While editing the film, I also produced 80 pages of written material. From time to time, I will share articles based on my written research under Akademia.

It was my luck that Professor of Sound Studies par excellence, Holger Schulze, had just started teaching at Copenhagen University. I followed his Sound Studies-classes for inspiration and he agreed to be my advisor, supporting and advising me throughout the process.

The entire project was handed in on the 29th of January 2016.

 

master thesis yoga for singers

 

 

Christina Liljeroth master thesis copenhagen university woman walking

Christina Liljeroth master thesis copenhagen university woman walking with flower
The Official Graduation Ceremony, University of Copenhagen.

 

Completing a Cycle

The day after, I traveled to India for the 3rd time. I was going to celebrate the finalization of ‘Yoga for Singers: Searching for Freedom’ with another Ayurvedic treatment, this time with Dr. Joshi at Eden Garden. But first I was staying with Mira Beckstrøm at the Ashtanga-based Yoga Therapy School of Abhijna, revisiting my long-time-no-see Ashtanga practice. A cleansing and nurturing time in Varkala with one of my closest friends, was exactly what I needed before heading for another Yoga Teacher Training – ‘Hands On, Play & Support’ with Jeppe Skovgaard and Simon Krohn. The YTT was a real treat on top of it all, and at the same time, it brought me back to Kovalam, where my teaching journey had begun 4 years earlier.

After the training, I found myself going on a spontaneous 36-hour roundtrip to Goa to meet up with my dear friend, artist Madleena Larivaara, who had been my Karma Yogi during the Yoga for Singers-sessions in Copenhagen. She had just completed her first YTT, and we spent hours by the bonfire at the beach, singing mantras and playing ukes. It wasn’t until I was on a noisy train ride back to Trivandrum that I realized I had just set foot in the place where I first met with Yoga. It was 9 years ago. And now I was on my way to meet with Dr. Joshi, who had been so kind as to set up a meeting with famous musician and Professor of Kathakali Music Dr. Omanakutty, in her private residence in Trivandrum!

During my travels in India, I had continuously felt as if a life cycle of mine was somehow slowly being completed. Returning to those same places, cultivating a practice from the past, going through Ayurvedic treatment again, reconnecting with some of the same friends and teachers; all of these experiences illuminated connecting dots of the years that had passed. My 2016-self looked my 2007-self in the eye and suddenly realized the amount of growth that had manifested.

My 2016-self looked my 2007-self in the eye and suddenly realized the amount of growth that had manifested.

The next moment, I felt a sense of readiness. I heard my inner voice loud and clear. On a profound level I knew that I am here to serve, to help, to heal. I am here to facilitate creation, expression, connection and play. And I will challenge and overcome fear. I am here to learn how to lose everything – and love even deeper.

 

Christina Liljeroth yoga on beach india stretch

Christina LIljeroth headstand on beach yoga
Varkala, India, 2016.

 

Thank you for reading.

Please feel free to speak your heart in a comment <3